Jeg gråter , jeg er redd, har vondt, hvem er alle disse folkene ? Og hvor er Stig?
Jeg våkner. Innser fort at det hele var en drøm, heldigvis!
Jeg titter ut vindu , høsten viser seg fra sin mystiske side med tåke som omfavner omgivelsene. Det er noe små skummelt med denne tåken, følelsen av å miste litt kontroll. Bakken er mørk, noe som tyder på regnvær gjennom natta.
Men var det en sanndrøm? Er det slik det blir om kun få timer? Jeg drømte de satte på CI, og i dag skal jeg faktisk snart sette den på.
Himmelen er fortsatt tung, jeg savner lyset etter sola. Høsten kan å vise seg fra sin beste side, men tror ikke det skjer i dag, hvertfal ikke enda. Det er så nydelig å gå ute når høstværet er på sitt beste, se alt det grønne skifte til alle farger, se bladene blafre i lufta på vei ned til bakken.
Jeg er spent, men samtidig så klar. Det har vært 5 utfordrende uker etter operasjon . 5 uker hvor hver dag har vært fylt med håp om bedring hva øret og hørsel angår , hvor jeg hver dag har måtte innse « ikke i dag heller». Jeg kan vel heller ikke si 5 uker med håp, den siste uken har jeg vel egentlig bare våknet til en ny dag, ikke vært spent og bare stått opp vel vitende om det ikke er forandring . Mange tårer er felt, frustrasjons tårer, sinne tårer , redsels tårer .. Mange følelser kommer til kjenne når det er frykten for hva fremtiden bringer, når man ikke vet og ikke har kontroll. Man mister den trygge forutsigbarheten.
Hverdagen er fortsatt fylt med opp og nedturer grunnet dette. Det tar tid å navigere seg gjennom ukjent terreng. Det er mye humper på veien og hinder som skal passeres. Ikke bare for meg, men spesielt for mine nærmeste også.
Men nå venter 3 dager på riksen, hvor dag 1 starter om 2 timer! Jeg er kjempe spent på hva disse dagene bringer , både med påsetting av lyd, men også hva testene for øret mitt sier og hva legen ser der inne. Er det fortsatt en forklaring på hvorfor jeg ikke hører ? Og vil det komme tilbake ? Og hvorfor er det til stadighet så smertefullt i øret.
Jeg er ekstremt motivert for dagen. Jeg må innrømme at det også er litt skremmende og skal sette på lyd. Hva vil jeg høre ? Hvordan er lydene ? Riksen har forberedt meg godt på at det vil ta tid og jeg må forberede meg på mye rar lyd som ikke gir mening. Men jeg skal trene, jeg skal klare å nyttiggjøre meg dette her. Jeg er også forberedt på at jeg sikkert flerre ganger gjennom opptrening vil gi opp da jeg vil føle kaos med lyder. Tenker det vil være en tålmodighets prøve sammen med innslag av ubehag i starten. Det er jo mange lyder , spesielt lyse lyder jeg ikke har hørt på lenge. Det sies at man vil med tiden få inn fugle kvitring og mange synes det er så koselig å høre på, men helt ærlig minnes jeg fugle kvitring som utrolig slitsomt ! 🤣
Jeg gleder meg bare til jeg kommer dit at kommunikasjon blir bedre spesielt med jentene og Stig❤️
Savner så veldig å forstå hverandre igjen, ikke minst å oppfatte de viktige tingene de nå har prøvd å formidle meg gjennom disse ukene som jeg ikke har klart å fange opp. Jeg forstår deres frustrasjon så godt, de er jo barn/ ungdom som tidvis opplever at det er vanskelig å snakke med mamma da jeg stadig misforstår det de prøver å si.
Tidligere brukte jeg munnavlesning som støtte til lyd, nå er det ikke noe lyd til hjelp og har bare munnavlesning å støtte meg på. Enkle tegn bruker vi, men det blir ikke nok og oversettelse appene tror jeg også kunne nyttiggjort seg av høreapparat eller CI🤣🤣 det spyttes ut mye rar tekst der på løpende bånd 🙈
Men nå er jeg klar for å starte dagen, blanke ark . Jeg lar det stå i! Jeg er så heldig som har min gode Stig med meg støtte disse dagene❤️
Ønsk oss lykke til ❤️ og vips kommer et nytt innlegg om lyd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar