Håret pisker i ansiktet, bølgene skvulper i båten, sola lyser opp hele himmelen, vi kruser av gårde.
En nydelig sommerdag på vannet. Langt der fremme kan jeg skimte land og snart får jeg øye på teltet. Tankene begynner igjen, de som jeg alt har
kjent på noen dager. Fikser jeg dette? Vil jeg få med meg noe? Vil jeg sitte der som en ensom statist som ikke ler når de andre ler? Sårheten over og være i kategorien døv er både vond og trist.
Tankene løper løpsk i hodet mitt som en tornado, men i det skjulte. Ingen kan merke det, tror jeg.
Utad er jeg som vanlig , men med røntgen syn kunne du nok sett det virvaret som befinner seg i topplokket akkurat nå. Alle scenarioer fyker av gårde på rems med ulikt innhold og varianter. Jeg griper de Ann ved å konsekvens analyse de, det er gjort på sekunder. Følelsene mine konkluderer med en ting, men hodet konkluderer med noe annet, hvem skal jeg lytte til? Hvem vet best? Men heldigvis dog med mine håpløse ufrivillige tankesett så klarer jeg å tenke rasjonelt.
Selvsagt blir dette en helmaks kveld uavhengig av hva jeg og mine ører får meg! Jeg er så heldig som kan dele en slik kveld med min kjære og gode venner. Og jeg vet de bryr seg null om jeg ikke ler like mye som de fordi jeg ikke har hørt.
Men det er rart med det å miste en sans, alle andre inntrykk blir forsterket . Alt lys, alle lukter og alle bevegelser. Alle disse innrykkene balanserer og veier opp noe når man ikke hører.
Eller lydene hører jeg, men det stort sett bare høy summing akkurat som vepsesumming i mikrofon.
Showet starter, jeg går inn i min fokus boble, en fokus boble jeg vet må til om jeg skal få med meg noe. Jeg finner en skråvinkel på hodet mitt som jeg tviholder på, for med denne vinkel ser jeg mellom de to hodene foran meg. Det er et godt stykke frem til scenen, men øynene jobber, de vet det er de som må gjøre grovarbeidet i dag, også.. øynene jobber over hele scenen ned til detalj styring, fra topp, ned mot øynene, ut mot fingrene , inn mot magen, ned langs lår, legger og mot tærne , og så tilslutt det viktigste fokus området som er deres munn pga munnavlesning.
Hver minste bevegelse på kropp og ansikt blir fulgt nøye.
Og det gir resultater , dog med litt stiv nakke etter den konstante skråvinkel jeg måtte holde hodet i, får jeg noe med meg! Jeg kan også le..
Heldigvis er det også «gamle» slager sanger som blir spilt , med et nedrullet hvitt lerret med noe tekst. Det gjør at jeg kan hoppe fra et lavt usikkert 1.gir og rett opp i 5. gir med en stødig og trygg hånd da teksten gjør at jeg vet hvilken sang det er, og kan med stor trygghet synge ut uten frykt for å synge på feil sang !
Det er en herlig følelse , en følelse av fellesskap og mestring. Jeg får ikke med meg alle sketsjer, men jeg kjenner også der en trygghet i at det gjør ingenting at jeg ikke ler fordi jeg ikke har hørt . I stede sitter jeg bare og nyter inntrykkene og den stolthet jeg føler over at jeg dro!
Det gjør noe med mestringsfølelse til et eventuelt neste show , at det gjør ingenting om alt man ikke får med seg, men at man faktisk våger å dra på det likevel . Ikke tenke ; hvorfor skal jeg reise på det når jeg ikke vil høre noe uansett??
Men heller tenke at jeg er bra nok og jeg skal bli med, jeg vil være en del av gjengen og det sosiale samfunnet. Ingen skal ta fra meg den gleden. Jeg vet vi med nedsatt hørsel ofte isolerer oss, og det er så forståelig . Jeg har gjort og fortsatt kan gjøre det.
Man tenker at det er best for oss selv og for andre. Både fordi vi slipper å utsette oss for ubehaget ved og ikke oppfatte, og også den byrden vi føler av at andre stadig må gjenta.
Men tenk så mye vi går glipp av. Ja, det koster enormt mye krefter og hele tiden fokusere, tolke og legge puslespill underveis, all forvirringen vi kjenner på, men årene går og tiden får vi ikke tilbake. Bli med!!!
Smilet sitter som støpt i ansiktet mitt, en mestrende følelse har festet rot i kroppen min, stolthet, håret pisker i ansiktet, bølgene skvulper i båten, sola er på vei ned i nydelig solnedgang, vi kruser avgårde, hjem.
En herlig sommerkveld ❤️😎
Takk til urbane totninger for et supert show🏆🏆 og for at dere tidvis brukte et lerret med tekst!
