Trærne vaier i små vindkast som kommer snikende. Bladene har begynt å miste sitt fotfeste, de er løsrevet og svirrer rundt i lufta før de alle snart skal nå bakken. Det er store fine farge kontraster, den blå himmelen mot de røde, gule og oransje fargen.
Det er så godt å trekke inn den friske pusten. Bevege seg og med musikk på ørene. Leve her og nå, tenke her og nå og bare være her og nå.
Jeg kjenner på en enorm stolthet, takknemlighet og glede.
Fagbladet «Din hørsel» har gjort et intervju av meg og min familie. Det å få lov å snakke om og formidle noe jeg brenner for, gir meg en mestringsfølelse og en følelse av å være verdt noe og bety noe.
Det er en spesiell situasjon å utlevere seg selv, enten til en journalist, ved en forelesning eller til andre som jeg ikke kjenner. For hvordan formidle tanker og følelser uten å virke for selvopptatt?
Men erfaringene jeg har gjort meg er at personlig utlevering gir enormt mye tilbake. Det å høre at man hjelper andre, at jeg ved mine ord motiverer andre til å holde liv i deres bål, gir meg en stolthet. Jeg tenker også hva er galt med å utlevere seg selv om det kan gi andre opplysende info eller motivasjon for videre arbeid.
Det å snakke med journalisten som ser verdien i det jeg gjør,
anerkjennelsen for jobben jeg legger ned hver dag og ikke minst sloss mot hver eneste dag, motiverer meg til å fortsette kjempe både for meg selv, men også like mye for andre i samme situasjon. Det at noen faktisk ser meg, lytter og anser dette som viktige budskap som skal ut, gir meg følelsen av å være en ressurs.
Hørsel og tinnitus har fått meg til å stå på sidelinjen i hverdagens kamper gjennom lang tid.
Fra å være en passiv tilskuer på sidelinjen, har jeg jobbet meg med museskritt inn igjen i banen. Jeg har erfart at man må være i proaktiv i eget liv, man må kjempe seg inn igjen i kampen. Ja det kan være avslappende å være tilskuer, bare observere, slippe å kjempe og bruke krefter. Men man vil aldri kunne komme videre i livet
For det er ikke på sidelinjen jeg vil være. Jeg vil være en aktiv del av hverdagen. Jeg vil ikke stå å se på, jeg vil være med, jeg vil delta. Jeg vet jeg ikke har kapasitet til å bidra i hver kamp, men noen er bedre enn ingenting!
Det å våge seg inn i et nytt fagblad med fokus på meg selv om min reise, er noe jeg vil være en del av. Jeg brenner etter å formidle om tema hørsel og tinnitus, samt alt det fører meg seg på godt og vondt.
Så nå grugleder jeg meg til bladet blir gitt ut!
Men med den fantastiske journalisten som var her, tipper jeg dette går veldig bra, og med en veldig snill fotograf som jeg håper har masse filter, så blir nok bildene bra også!!
Så håper dere vil lese ved utgivelse!
