Det er en første gang for alt!

Det er en første gang for alt!

Mørket ligger fortsatt over snøen her oppe på Ål tegnspråk skole.

Det er så stille her oppe, ikke en lyd. Øynene glir forsiktig opp, jeg er med en gang orientert for tid og sted og dagens oppgave. Det er en første gang for alt, og i dag blir første gang jeg skal holde forelesning og å stå foran fler å utlevere og dele mine innerste tanker og følelser om utfordringer knyttet til hørsel, men mest av alt håper jeg mine ord og budskap om at du er bra nok vil nå frem. 

Ute er det igjen kommet enda mer snø, kram snø som jeg vet barna her oppe vil bli jublende glad for å våkne opp til. Enda flere snømenn og snøballer å lage. 

Det er fortsatt mørkt, det eneste som lyser opp av vinduene fra hytta her er skolen og klasserommene, der jeg kan skimte den gode damen som vasker og spriter alle stol er og bord for at det skal være så trygt som mulig for oss å være her. Jeg kan også skimte den snille vaktmesteren som også er oppe tidlig, han går rundt fra hytte til hytte og foran alle leilighetene og måker inngangspartiet slik at vi fint kan komme oss ut uten å få  plumpe hele beinet i snøen. Alle som jobber her gjør en så god og viktig jobb at de er umulig å klage på service!

Jeg har kontroll, og tegnet for kontroll lærte jeg i går av lederen for kursavdelingen. Eller jeg prøver å tenke jeg har kontroll. Egentlig burde jeg ikke være nervøs over hodet, jeg har jo alt hilst på kurs deltakerne og det er en så fin gruppe. Menneskene vi treffer her oppe gjør noe med meg som person, det gir meg en trygghet over forståelsen vi viser hverandre. Det er noe av det jeg savner mest hver gang oppholdene her er over. Håper at jeg under min forelesningen også utviser trygghet til deltakerne, slik at de kjenner rammene rundt og at klasserommet er en trygg plass å være og hvis de vil si noe under forelesningen.

Siden av meg har jeg min fantastiske samboer som gjør alt for å trygge meg på dette og den hjelpen og tiden han har brukt for å hjelpe meg med dette er jeg ubeskrivelig takknemlig for. Det ha støttespillere som vil at du skal lykkes og som heier deg frem er helt avgjørende både i forbindelse med forelesninger her, men mest av alt avgjørende for gode hverdager. 

Klokken har for lengst passert min deadline for å stå opp, det er på tide å starte dagen å gjøre meg klar. 

Det er en første gang for alt og jeg er klar!