En drøm jeg ikke visste jeg engang kunne ha, har gått i oppfyllelse
Klokka mi durer, innkommende melding. Jeg klarer ikke og ikke se på, selv om jeg vet at det mest sannsynlig ikke er noe viktig. Det jeg sitter med nå er viktigere. Jeg sitter midt i opplæring av mer tegn på Ål folkehøgskole!
Lite visste jeg da jeg sto opp i dag, at denne dagen ville bli snudd opp ned, at denne dagen ville bli husket med stolthet og glede, et spørsmål jeg aldri hadde noen gang våget å håpe skulle komme, kom!
Jeg klarte ikke å dy meg, jeg måtte kikke på klokka mi hva som tikket inn av sms. « kan du komme til administrasjonen?, jeg har noe spørsmål til deg»
Hjeeelp tenkte jeg, hva har jeg gjort galt nå… kjente kaoset spre seg i alle retninger i hodet mitt.
Hjeeelp tenkte jeg, hva har jeg gjort galt nå… kjente kaoset spre seg i alle retninger i hodet mitt.
Endelig pause.
Med varsomme og litt anstrengte steg gikk jeg til administrasjon. Veien er kort, men akkurat nå kjentes den veldig lang ut… jeg skimter fargen på bygget foran meg i regn og vind og med hetta på jakka over hodet. Hjertet hamret og pulsen steg som en hurtig maskin. Hva venter meg nå?
Men jeg visste jo egentlig at jeg bare kunne slappe av, de som jobber her er jo bare snille og greie, så det måtte bli noe positivt som ventet meg!
Vil du samarbeide med oss og jobbe her? Jeg satt klistret med øynene rettet mot hender som kommuniserte. Jeg trodde først jeg ikke oppfattet riktig, men det gjorde jeg!!
Masse tanker for gjennom hodet mitt som en virvelvind ute i høstværet. Jeg tenkte på hvordan de siste få årene hadde vært med bekymringer knyttet til fremtiden og prosessen rundt det å bli gradert ufør. Følelser rundt det og ikke mestre å stå i full jobb, sammen med de optimistiske tankene mine om at ingenting trenger å vare for evig. Alle tankene jeg har hatt om det er noe jeg kunne bli brukt til utenpå ufør trygden min. Noe frivillighets arbeid, hva som helst. Drømmen har den siste tiden vært og gjøre noe innenfor dette med hørsel, men jeg visste ikke hva det kunne være.
Og plutselig denne dagen så falt alt på plass!
Betenkningstid trengte jeg ikke, svaret var så klart JA!!
At de ønsket å ha meg der i en jobb og et samarbeid er fortsatt helt utrolig og helt ubeskrivelig! Det viser at man aldri må legge seg ned, aldri gi opp, fortsette å stå på så lenge man makter innenfor de begrensninger man måtte ha. Selv om man blir ufør, så stopper ikke verden opp, den fortsetter videre. Det er opp til deg selv om du vil være med videre på turen eller ikke. Blir du ikke med, er jeg sikker på du vil angre på alt du ikke fikk oppleve på reisen rundt. Det er så mye man kan gjøre selv om man ikke mestrer å stå enten fullt eller gradert i jobb. Ta de sjansen du får, vær søkende etter noe nytt. Bruk det du har av kunnskap og kompetanse som du har opparbeidet deg. Noen vil før eller senere ha bruk for det fantastiske menneske du er uansett hvilke plager, begrensninger eller utfordringer du måtte ha. Vi har alle noe vi kan eller gode på. Vi vet det ikke alltid selv, eller vi våger ikke gå i dybden eller innrømme det vi er gode på. Det er tabu eller flaut å skryte. Vi er ekstremt gode på å forteller hva vi ikke kan eller er dårlige på, tenke negativt er «inn».
Hva om vi sammen klarer å snu denne tanke gangen til noe positivt, hjelpe hverandre med å finne positive ting. Har du en venn, kollega eller noen andre som er i en sårbar situasjon som ikke evner å se noen lyspunkter, vær der, vær tilstede, hold rundt hold sammen, slå ring omhverandre. Men etter en tid er det viktig å løfte opp og bygge videre på det menneske. Det er alltid noe å bygge videre på som ikke en ser selv. Hjelp til, bidra.
At de ønsket å ha meg der i en jobb og et samarbeid er fortsatt helt utrolig og helt ubeskrivelig! Det viser at man aldri må legge seg ned, aldri gi opp, fortsette å stå på så lenge man makter innenfor de begrensninger man måtte ha. Selv om man blir ufør, så stopper ikke verden opp, den fortsetter videre. Det er opp til deg selv om du vil være med videre på turen eller ikke. Blir du ikke med, er jeg sikker på du vil angre på alt du ikke fikk oppleve på reisen rundt. Det er så mye man kan gjøre selv om man ikke mestrer å stå enten fullt eller gradert i jobb. Ta de sjansen du får, vær søkende etter noe nytt. Bruk det du har av kunnskap og kompetanse som du har opparbeidet deg. Noen vil før eller senere ha bruk for det fantastiske menneske du er uansett hvilke plager, begrensninger eller utfordringer du måtte ha. Vi har alle noe vi kan eller gode på. Vi vet det ikke alltid selv, eller vi våger ikke gå i dybden eller innrømme det vi er gode på. Det er tabu eller flaut å skryte. Vi er ekstremt gode på å forteller hva vi ikke kan eller er dårlige på, tenke negativt er «inn».
Hva om vi sammen klarer å snu denne tanke gangen til noe positivt, hjelpe hverandre med å finne positive ting. Har du en venn, kollega eller noen andre som er i en sårbar situasjon som ikke evner å se noen lyspunkter, vær der, vær tilstede, hold rundt hold sammen, slå ring omhverandre. Men etter en tid er det viktig å løfte opp og bygge videre på det menneske. Det er alltid noe å bygge videre på som ikke en ser selv. Hjelp til, bidra.
Jeg har lenge hatt troa på at jeg har noe å tilføre andre innenfor tema hørsel. Jeg har selv vist hvordan en stor sorg kan snus til en positiv ting, dog med enkelte tunge perioder som alle må få ha.
Jeg er så stolt over at Ål folkehøgskole ser hva jeg sitter inne med som de mener de har bruk for i sine kurs. At jeg skal få hjelpe til å bidra på et så fantastisk sted med så mye fine mennesker, gjør meg så glad. Jeg må bare stole på at jeg klarer å ta utfordringen med å bidra med noe som er nyttig for kurs deltakere og at de får noen de kan identifisere seg med.
Jeg er så stolt over at Ål folkehøgskole ser hva jeg sitter inne med som de mener de har bruk for i sine kurs. At jeg skal få hjelpe til å bidra på et så fantastisk sted med så mye fine mennesker, gjør meg så glad. Jeg må bare stole på at jeg klarer å ta utfordringen med å bidra med noe som er nyttig for kurs deltakere og at de får noen de kan identifisere seg med.
Jeg vet flere med hørselsutfordringer innehar en sorg over sitt hørsels tap som gjerne har kommet gradvis og snikende på en gjennom årene. Hvordan de til stadighet må utfordre seg selv på endringer i hverdagen etter som hørselen har gått ned og taleoppfattelse har blitt mer og mer krevende å forstå. Hvordan man stadig blir utfordret på kampen om energien. Hvor skal man bruke den, hva er viktigst, hva kan vente, hva makter jeg rett og slett ikke. Valget mellom å ha overskudd til familie eller bruke energien til alt annet. Hvordan klare være selektiv i hverdagen og prioritere uten at man til stadighet skal kjenne på dårlig samvittighet over det man ikke har overskudd til. Hvordan inkludere barna, familien i det å være døvblitt og ikke minst kollegaer og venner. Hvordan informere på en god måte slik at de forstår og lettere kan sette seg inn i hva det vil si, slik at de enklere kan ta hensyn og tilrettelegge for god kommunikasjon når man er sammen.
Hvordan takle myten om at høreapparat er quick fix.
Hvordan finne den positive energien, som gir deg overskudd i hverdagen, som gir deg glede og motivasjon til å fortsette. Hvordan klare å se lyst på fremtiden etter en slik forandring i livet, tapet av lyder som du tidligere har hørt, barna sin stemmer som blir utydelig og vanskelig å oppfatte, energien som ikke lenger er der slik som før, sosiale settinger som du tidligere var en større del av, som du kanskje har trekt deg mer unna, kanskje du isolerer deg i stede. Hvordan snu dette? Hvilke hjelpetiltak kan fungere for deg? Det er mye individuelt, men samtidig viktig at man står sammen. Tørre å fortelle andre om det, tørre å fortelle at jeg hører faktisk ikke hva du sier stede for å stå å jatte med. Det er ikke flaut selv om det kan oppleves slik. Hvordan skal vi bli tøffere til å si i fra om hvordan vi må ha det for at vi best mulig skal kommunisere, slik at vi ikke føler oss så annerledes og blir påminnet vårt sansetap.
Hvordan finne den positive energien, som gir deg overskudd i hverdagen, som gir deg glede og motivasjon til å fortsette. Hvordan klare å se lyst på fremtiden etter en slik forandring i livet, tapet av lyder som du tidligere har hørt, barna sin stemmer som blir utydelig og vanskelig å oppfatte, energien som ikke lenger er der slik som før, sosiale settinger som du tidligere var en større del av, som du kanskje har trekt deg mer unna, kanskje du isolerer deg i stede. Hvordan snu dette? Hvilke hjelpetiltak kan fungere for deg? Det er mye individuelt, men samtidig viktig at man står sammen. Tørre å fortelle andre om det, tørre å fortelle at jeg hører faktisk ikke hva du sier stede for å stå å jatte med. Det er ikke flaut selv om det kan oppleves slik. Hvordan skal vi bli tøffere til å si i fra om hvordan vi må ha det for at vi best mulig skal kommunisere, slik at vi ikke føler oss så annerledes og blir påminnet vårt sansetap.
Det som er viktig for meg er kanskje ikke viktig for deg. Men jeg velger å tro at vi likevel har noen felles grunnleggende ønsker, og ting vi syntes er viktig. Det å føle at man er en verdig borger av samfunnet, at man klarer å bidra med noe. Ønske om oppmerksomhet, at noen ser deg for den du er. Vi lever i en travel tid, men vi må tørre å ta plass. Ikke se på alle andre som tar plass i samfunnet og tenke at jeg ikke er god nok. Du er god nok som du er, vis deg frem sånn du er, ikke gjem deg. Krev din plass!Du er ikke annerledes selv om du har hørselsutfordringer eller andre utfordringer, du er likeverdig som andre. Selv om det må tilrettelegges og at det tar noe ekstra tid, så skal man ta den tiden det tar. Du skal ikke unnlates eller ekskluderes, men du må stå opp for deg selv og fortelle. Andre vet det kanskje ikke, da kan du ikke forvente sær behandling. Reis deg opp og bruk stemmen din!
Jeg er så glad jeg valgte å være med på reisen. At jeg ikke stoppet opp når jeg egentlig ville da jeg følte alt gikk i mot. Jeg valgte å tørre å være en del av den nye hverdagen med åpenhet og ærlighet. Når jeg ser tilbake på tiden som har vært, som var tung og vanskelig, vil jeg i dag bruke andre ord som beskriver, nemlig lærerikt og innholdsrikt. Det kommer gjerne noe godt ut av situasjoner, når du får det på avstand.
Å ta et valg om å fortsette selv med tilpasninger i hverdagen har gitt så mye glede og motivasjon til å fortsette og alltid være på søken, og ikke bare ta til takke med det man har. Jeg er veldig stolt over meg selv og det er godt å kjenne seg betydningsfull.
Sangen om Livet og sangen om oss
og alt det vi skaper i lag.
sangen om det vi engang har gjort
og det vi skal gjøre i dag.
å langt har vi reist
og lang skal vi dra
og veien mot målet er lang.
men hvis vi står sammen om det som skal bli
vil fremtiden bli som vår sang.
Hold ut
Hold sammen.
slå ring om det vakre som fins.
slå ring om hverandre
slå ring om din bror
og alt det som spirer og gror.
Sannheten lever i deg og i meg.
og alle som våger å se
Men den kan være en vanskelig venn
vi må lære oss å leve med
Men hvis vi seiler
på ukjente hav.
Mot steder vi aldri var før.
Da har vi reist både lenge og langt.
Men lengst har vi reit i oss sjøl.
- Teigen-
Takket være de valgene, har gjort at jeg med stolthet avslutter dette blogginnlegget med starten, en drøm jeg ikke visste jeg en gang kunne ha, har gått i oppfyllelse.
Ål folkehøgskole, vi sees snart!
💜Livet venter ikke- livet er!
