Med et brak vekker du meg, igjen… jeg ligger anspent, biter tenner . Øynene er lukket, prøver og ikke våkne helt, vil så gjerne falle i søvn igjen.
Men kjenner det er krevende.. pulsen stiger, hjertet banker som en maskin… kjenner panikken så smått kommer til overflaten. Jobber med å stenge den ute, vil ikke ha den der i tillegg.
Jeg ligger helt i ro, kroppen kjennes tung ut, prøver å fokusere… smerten kommer, det er en sår følelse, det gjør vondt.. prøver å være sterk, men noen ganger kjenner jeg at kampen gir for sterk motstand, og dette er en av dem..spesielt kamper om natten er tøffe.. jeg har vunnet mange kamper, men fortsatt taper jeg noen. Jeg ligger under med mange, jobber intenst med å ta igjen… kjenner kreftene stadig blir mindre og mindre..
prøver å ta timeout for å samle meg , finne mottrekk. Men di er for sterke…
Jeg blir ør i hodet, vet at dette tapet vil jeg dra med meg som et etterslep i flere timer i etterkant, at noe av dagen vil bli krevede å holde i gang. Prøver å holde motet oppe… kjenner jeg blir klam og uvel… kjennes som at noen sparker meg mens jeg ligger nede.. smerten begynner å bli uutholdelig, men jeg kjemper og kjemper.. bruker alle kjente strategier som jeg har lykkes med tidligere…
Det er så vondt.. jeg vil så gjerne avslutte kampen, vil så gjerne at kampen avblåses, jeg orker ikke disse høye lydene i øret… vil bare ha det stille🤞🤞
Sekunder blir til minutter, de kjennes lange ut. I rommet er det mørkt og kaldt, alt annet er stille denne natten , utenom i øret mitt.. en intens kamp meg intense lyder, så høyt at man må bruke et voldsomt stemmevolum for å ha mulighet til å maskere lydene, noe.. det er flere lyder på en gang, uutholdelig..
Jeg vet at jeg må innse at kampen er tapt, eneste jeg kan gjøre er å akseptere at slik ble det nå og innfinne meg med det, komme meg videre. Jeg prøver å roe meg selv ned, finne styrken i meg, falle til søvn igjen. Vel vitende at jeg har gjort alt jeg har maktet og håper det er lenge til en slik utfordrende kamp igjen hvor jeg må slite meg sånn igjennom med disse håpløse lydene som er en blanding av altfor mye støy og ustemte lyder..
Men jeg vet jeg er sterk og sta.
Aldri miste håpet om min egen styrke til å vinne kamper.
Mørket svinner henn, jeg kan skimte lyset gjennom gardinene. Natt går mot dag. En ny dag og nye muligheter, lov å håpe om at neste natt bli tinnitus fri!!
Og i dag blir en bra dag læll❤️ Lykken er tid med gjengen min❤️
