En time går, en time og tjuetre minutter, to timer og femten minutter, to timer og femtifem minutter, tre timer, oppover og oppover, krappe svinger, sauer på beite, utsikt ned mot vannet, en himmel som mørknes, skuldrene senker seg, kroppen går i hvile modus, bilen stopper!
Nysgjerrighet, trygghet, forutsigbarhet, undring, fundering. Det er klart for en annerledes uke, en uke uten vanlig skole, sine venner, en uke uten sine vanlige aktiviteter, en uke uten sine egne rom, en uke i stillhet med ekstremt fokus og konsentrasjon.
Stolthet over jentene som nok en gang tar utfordringen på strak arm, som ofrer sin hverdag hjemme for å bli med mamma hit for å lære mer tegn.
Jeg tenker tilbake og minnes første gang vi var her, den vonde samvittigheten som snek seg inn, jeg følte meg egoistisk som tok barna ut av sin trygge og forutsigbare hverdag hjemme for å bli med hit til Ål folkehøgskole, tegnspråk kurs. Var usikker på om det var den rette tingen å gjøre, at de skulle måtte reise fra alt fordi mamma hører dårlig...
Lite visste både jentene, samboeren og jeg at det skulle bli starten på en opplevelse som vi som familie skulle ha sammen, som vi gjentatte ganger skulle få lov til å dele sammen, en opplevelse jentene skulle få være med å eie.
En opplevelse som satte så dype spor hos dem, at de til stadighet spør når vi skal reise hit neste gang. En opplevelse som ble starten på knytting av bånd med lærere og andre barn. En opplevelse som også var starten på innlæring av et nytt språk som de er stolte av og faktisk ønsker å være en del av.
Et språk de med stolthet forteller om til sine venner, noe som gir meg enormt med glede og takknemlighet. Jeg vet nå at en uke uten vanlig skole, sine venner, en uke uten sine vanlige aktiviteter, en uke uten sine egne rom, en uke i stillhet med ekstremt fokus og konsentrasjon er noe jentene selv ønsker, de føler ikke at en uke uten alt det andre er noe tap eller savn, som jeg var så bekymret for. Jeg er så stolt av deres holdning til tegnspråk og oppholdet her. Jeg vet at dette er noe de selv vil og ønsker. Noe de ser frem til hver gang, noe som jeg ønsker flere skal få oppleve, være en del av.
Ti minutter, seks og et halvt minutt, 4 minutter og tre sekunder, 1 minutt og åtte sekunder, vi er klare!
