En hyllest til ÅL folkehøgskole som vi har så kjær,
vi gleder oss veldig til neste gang vi skal være der.
Øynene smiler og munnen den ler,
det er lekende barn der borte som vi ser.
Nye bekjentskaper og venner de får,
som de vil minnes med godhet år etter år.
Tøffe og sterke disse barna er,
som gir avkall på alt hjemme for å møte opp med sine foreldre her.
Vi ser de gjør så godt de kan,
for å lære tegnspråk alle mann.
Armer og hender i bevegelse de har,
det er utrolig hvor fort disse barna tegnspråk tar.
Ydmyke og stolte vi foreldre er,
som på avstand kan overvære dette synet her.
Forståelsesfulle og snille lærere her er,
de gir oss en opplevelse og en god trygghet med å være her.
De legger til rette og de vil så gjerne, selv om det i starten virker vanskelig for oss å kunne skimte tegnspråk læring
langt der borte i det fjerne.
Lærerne en stor tålmodighet de viser,
om igjen og om igjen de samme tegnene med hendene sier.
I tillegg til lærere de flere andre ansatte har, alt fra vasking, fiksing og til de som lager mat,
Felles med de alle er godheten de viser og at de alltid
med et smil om munnen har tid til en prat.
Naturen og omgivelsene vi hver morgen våkner til
her på oppe på toppen,
gir oss en god og frisk følelse
som sender energi gjennom kroppen.
Hver dag vi god morgen til hverandre sier,
blikkene våre smilende møtes og munnen den tier.
En ro jeg kjenner over stillheten som her er,
en annen kommunikasjonsform vi bruker som jeg har fått så kjær.
Skuldrene er nede og jeg kjenner ingen press, på å måtte til stadighet prøve å høre som gir meg enormt mye stress.
Her oppe jeg kjenner en glede hver dag,
det å møte andre i samme situasjon
og det og sammen spille på lag.
En ny hverdag jeg har fått takket være dere,
jeg gleder meg enormt til og skulle lære meg mere.
Lykken er stor for min familie og meg,
som oppdaget denne skolen som vi vet vi aldri vil bli lei.
Har du ikke vært der, så meld deg på,
ikke vent til i morgen,
men gjør det nå!
