Håper noen kjenner seg igjen, og til dere som ikke kjenner til dette kan d kanskje være nyttig  likevel😀
Det er lov å prate om det, d er lov å klage, d er lov å støtte hverandre💜

SLUTT, VÆR SÅ SNILL, JEG ORKER IKKE MER

Finn deg noen andre og plag. Du sliter meg fullstendig ut. Du gir meg ikke fred. Du gjør livet mitt vanskelig. Jeg har barn, samboer, familie, venner, hus, jobb og aktiviteter, men tidvis er du så plagsom at jeg ikke klarer å glede meg over det jeg har.
Vet du hvorfor? Det skal jeg si deg. Fordi du er et så forferdelig forstyrrende dritt element og tar så mye plass at jeg ikke alltid har overskudd til de tingene som faktisk er positivt for meg i livet.
Hvorfor meg? Du kom snikende innpå meg for et par år siden. Jeg la ikke merke til deg først, det tok litt tid å finne ut at det var deg. Du var forsiktig i starten og tidvis trakk du deg også unna meg. Du var lettere å forholde seg til da, jeg stilte mange spørsmål da også, men du var på langt nær mitt værste mareritt, men det er du i dag. Vips slo du til med all kraft og så vannvittig intensivt at du kunne knekt hvem som helst.
Du gir meg hodepine, du gir meg dårlig søvn, du gir meg mye smerte, du gjør meg veldig trist, du gir meg vonde tanker, du gir meg vansker med å være opplagt for familien og jobb og i hverdagen generelt.
Jeg vil bare bli fri, men jeg er inneforstått med at jeg må leve med deg resten av livet. Jeg må bare finne en måte å håndtere deg på for at jeg ikke skal bli gal, for knekke meg skal du ikke.
Kan du ikke snart gi meg pusterom? Gi meg søvn? Jeg misunner dere som går til sengs og bruker ordet stille og fredelig når natten kommer… jeg gruer meg da jeg vet d er da du angriper som verst. Er jeg heldig så sovner jeg , men da vekker du meg flere ganger gjennom natten, og da sliter jeg med å bli kvitt deg. Natt etter natt, mindre og mindre søvn..
Jeg vil sove, jeg vil fungere. Du er så høylydt og støyete, jeg hater deg.
Du lar meg ikke engang være i fred når jeg prøver spille musikk eller gjør andre hyggelige ting med familie og venner. Du skjønner jo ingenting- du er IKKE invitert. Jeg finner alt av ting som egentlig fungerer som avslappende for meg, men ikke nå lenger, det pga deg.
I tillegg er du så frekk at du drar med deg inn en hel gjeng. Det blir tidvis et vanvittig kaos for meg og helt uutholdelig støyete med en hel uvelkommen gjeng på plass som plager meg med hver sin støyete lyd, og samtidig. Du er verst da du aldri gir meg fred, men gjengen din sparker meg når jeg ligger nede, i stede for at de trekker seg tilbake..
Du er også ansvarlig for mye av min berømte HÆÆÆÆ hva sa du, men du forstyrrer meg sånn at det ikke alltid er lett å oppfatte hva andre sier. Og til dere som latterliggjør denne HÆÆÆ’n, tenk deg en gjeng som spiller de lyseste tonene på piano mens de legger hodet ditt oppå tangentene, samtidig som de holder rennende vann inntil øret ditt og smeller bobler samtidig som du blir pratet til… tenk deg følelsen av og være innesperret med grusomme lyder 24/7, ingen slipper deg ut… i tillegg til gjeng virksomhet hvor flere plager deg samtidig..
Jeg velger å fortelle andre om deg slik at de forstår meg og mine humørsvingninger, jeg legger ikke all skyld på deg pga humørsvingninger mine, men en stor del faktisk.
Jeg velger også å skrive så andre kanskje en dag forstår hvor grusomt det er å ha en som deg i livet mitt, ufrivillig. Jeg vil aldri tilgi deg for måten du har invadert livet mitt på ,og gitt meg begrensninger i frihetsfølelsen min.
Til dere som har sluppet unna deg, pris dere lykkelig for hva dere har ! og vær snill og vis forståelse i de mest kritiske tidene du plager meg eller andre !
Du har ledet frem til nå, men nå har jeg bestemt med for å ta kontrollen. Du skal få angre på at du og gjengen din valgte meg. En dag er jeg sjefen igjen i mitt liv og du skal ikke lenger få plage meg.

FUCK TINNITUS!!

Hilsen kjersti