Natt blir til morgen, morgen blir til ettermiddag til kveld til natt og morgen igjen..
Den lille nattesøvnen som var tilstede, er byttet ut med romsteringer i alle kriker og kroker og etasjer… på let etter kart og kompass, igjen…
Jeg famler i mørket , på ukjent sted. Selv om jeg likevel føler jeg ikke er langt unna der jeg har oppholdt meg den siste tiden. Det stedet som endelig ga meg stabilitet, trygghet, mestring og ikke minst det stedet som ga meg gleden tilbake, er nå ikke å finne igjen.
Og jeg vet jeg ikke vil komme meg tilbake til akkurat det stedet igjen , men jeg håper at jeg klarer og trives der jeg havner. Og at jeg ved hjelp av kompass, klarer å stake ut en god kurs blant kratt og høyt gress på dette stedet som vil gi meg troen tilbake på fremtiden .
På vår vei ute i det ukjente treffer vi på mennesker som er der for oss, som bare vil oss godt. Aksepten for hvordan jeg og du har det, forståelse og innsikt andre viser, er avgjørende på vår vei videre i søken etter en god hverdag.
Det kjennes som at livet passerer forbi meg der jeg står stille på stasjonen og venter på å hoppe på sammen med alle andre. Men jeg skal på det toget, endestasjonen er ikke der jeg befinner meg nå. Reisen videre i livet vet jeg har mye å by på, selv om det ikke alltid føles sånn. Jeg vet bare at jeg må snu om tankene mine og tenke at jeg har funnet veien ut igjen tidligere. Det tar bare litt tid å orientere seg på nytt og krevende er det også.
Hørselstest viser igjen forandring, og litt er mye når utgangspunktet egentlig er ingenting.
Det gir meg så klart igjen bekymringer for fremtiden, hvordan blir det? Vil det bare fortsette å endre seg, nå som det endelig var stabilt en periode ? Når vil jeg ikke lenger klare oppfatte like mye som jeg gjør nå? Når blir det enda vanskeligere å høre barna? Når blir det helt stille med bare tinnitus lyder…
Jeg har alltid hatt CI som Back up plan hvis det kortslutter helt, men nå har min overfølsomhet for lyd forverret seg. Det er kun et svært lite rom igjen for justering av lyd før det blir svært ubehagelig. Noe som igjen vanskeliggjør en del hjelpemidler som mikrofon, CI og høreapparat . Jeg klarer ikke lenger verken nyttiggjøre meg av høreapparat og ei heller er det lenger komfortabelt å ha de på. Jeg føler et stort ubehag med alle lyder, noe som er svært energi krevende.
Det gir meg en sårhet over tanken at hjelpemidler med lyd faller mer og mer bort for meg..
Samtidig har denne nye testen gitt meg svar på hvorfor jeg i noen mnd har følt på et kaos i hodet, energiløshet og tristhet.
Jeg har virkelig følt at jeg ikke har fikset hverdagen og jobb. Hver morgen har føltes som at jeg skal ut på maratonløp, og hvem orker å løpe det hver dag?
Men det er helt tydelig at endringer i hørsel gir endringer både fysisk og mentalt også.
Jeg må streve enda mer for å oppfatte, bruke alle sanser jeg har. Noe som igjen gir tap av energi som igjen gjør meg motløs og trist.
Det er en lettvinn løsning å trekke seg tilbake og inn i sitt sneglehus hvor man kan være i fred, det kjennes godt å befriende å være alene. Slippe å forholde seg til en støyete verden men tidvis føler man Ikke mestrer.
Jeg tror vi alle på enkelte tidspunkt gjennom livets gang bør trekke oss tilbake for en timeout i et snegle hus. Men samtidig være bevisst på at livet venter ikke- livet er. Så lengre tid man bruker der inne, jo mer går man glipp av.
Jeg kjenner meg igjen klar for å møte verden på nytt dog med enda mer nedsatt hørsel. Jeg skal videre her i livet, jeg skal sette meg nye mål! Jeg skal ikke bare legge meg ned, jeg skal videre i søken på en ny meningsfull hverdag hvor mine opplevelser og erfaringer vil komme til hjelp og nytte for andre.
Det er her jeg skal stake ut en ny kurs. Det er så viktig å holde fast troen på fremtiden, selv om man gang på gang må gjøre justeringer og gjøre seg kjent på nye steder på hørselskalaen.
Jeg ser på audiogram som verden, der hver Db og Hertz er et nytt land med et nytt språk. Ved forflytning her må man stadig lære seg nye mestringsstrategier for å oppfatte de ulike språkene. Man klarer ikke alltid å lære seg språket med alle ord og setninger, men man kan klare å oppfatte til en viss grad likevel. Det krever mye fokus og alle sanser må skjerpes. Lese kroppspråk og tolke omgivelser er avgjørende .
Hverdagen er en prioriteringsliste, og jeg må være tydelig med meg selv om at jeg ikke kan prioritere alt, ei heller fullføre alt på dagens liste.
Men det er greit.
Så lenge jeg klarer å ta de gode valgene som gjør at hver dag ikke lenger føles som et maraton løp, er jeg godt på vei.
Jeg har nå hatt litt tid siden testen, jeg har akseptert at slik er det blitt. Det har krevd enormt mye da det alltid føles som et tap når det går ned.
Jeg vet også at audiogram er en ting, akkurat som et karakterkort .
Man kan gjøre en dårlig eksamen hvor den karakteren blir stående på karakterkortet , men det sier likevel ingenting om hvilken innsats du legger ned hver dag og i hver time på skolen ellers. Det er den som er viktig, det er den som sier noe om hvem du er og hva du står for.
Husk alltid på at i dag ikke var i går, ei heller i morgen😀
